I ordbøkene finnes følgende varierende, nokså tørre, og kanskje lite dekkende definisjoner av astronomi:
"The scientific study of matter in outer space, especially the positions, dimensions, distribution, motion, composition, energy, and evolution of celestial bodies and phenomena"
"A system of knowledge or beliefs about celestial phenomena: the various astronomies of ancient civilizations"
"The branch of physics that studies celestial bodies and the universe as a whole"
I vår tid betyr "Astronomi" læren om verdensrommet i objektiv forstand. De "gamle" grekere var noen av de første til å innse at det var mulig å forstå mer av verden ganske enkelt ved å prøve å besvare velfunderte spørsmål - det var ikke nødvendig å ty til "overnaturlige forklaringer" slik som at Solen trekkes over himmelen av et eller annet vesen. Bare for noen hundre år siden var Jorda plassert i sentrum av Universet og stjernene var plassert på en omkringliggende "krystallsfære" - en antagelse som ikke er så latterlig med tanke på at kunnskapen på den tiden var heller tynn (eller ikke-eksisterende). I dag er vi så heldige å leve i en tid da den akkumulerte kunnskapen er enorm relativt sett. Denne kunnskapen tar vi ofte for gitt uten å tenke på hvilke anstrengelser som ligger bak både observasjonelt, teknologisk og teoretisk. Alle disse tre grenene er avhengig av hverandre, og sammen genererer de ny kunnskap i rykk og napp om det Universet vi lever i og er et produkt av. Noen vil mene at dette er kultur på lik linje med litteratur, kunst, musikk og sport. Dessverre er ikke dette synet spesielt utbredt i vår dagligdagse verden. Vi amatørastronomer har heldigvis det privilegiet å kunne skumme fløten av denne kunnskapen og å rette våre teleskoper opp mot himmelen i stadig undring.
Vi er nå inne i en interessant epoke der forskningen via avanserte observasjoner finner fler uløste gåter enn de som løses. Universet inneholder mer stoff enn vanlig materie (stjerner, planeter og gass); hva er det? Rommet mellom galaksene er ikke tomt, men det er noe der - vakuumenergi - som får Universet til å utvide seg med aksellererende tempo. Hva er skyldes egentlig dette? Planeter er oppdaget rundt andre stjerner. Finnes liv her, og i tilfelle hva slags liv? Slike fundamentale spørsmål er ennå i stor grad ubesvarte.
Selv om disse spørsmålene er fascinerende, vil mange si at amatørastronomi først og fremst er en naturopplevelse - det å se på gasståker, galakser, og stjernehoper er i seg selv nok til å generere undring på mange plan. Det er her GoTAF og observatoriet best kan bidra for publikum. De mer aktive medlemmene i foreningen er også interessert i å ta bilder, observere og analysere f. eks. variable stjerner, og i de mer tekniske aspektene ved fotografi optikk og teleskop. Denne nettsiden vil prøve å ta hånd om noen av disse aspektene så langt kapastiteten og evnene rekker, og den tar mål av seg å aldri bli helt ferdig. Det oppfordres til å sende inn bidrag og kommentarer til endringer slik at resultatet blir best mulig.