Observasjon av ekstrasolare planeter, Teresa, RAF 10/05, GOTAF 11/05:
PLANET SEARCH
Roar, GOTAF 12/05, RAF 01/06, NAS xx/06:
SOLEN - EN NORMAL STJERNE (lysark)
SOLEN - EN NORMAL STJERNE (liten PDF-fil)
P-moder er lydbølger som er fanget inne i solen, og de er generert av turbulent konveksjon eller turbulens. Konveksjonssonen er ca. 0.3 solradier dyp, og der beveger gassen seg for å frakte energien ut i verdensrommet. Resonans oppstår på bestemte frekvenser, derav begrepet moder. En fin analogi er lyden av en tromme det drysses sand på, eller en gitartstreng som raspes med sandpapir. Svingeperioden ligger rundt 5 minutter. I lydfilene nedenfor er frekvensene forskjøvet slik at vi kan høre de. Lyden av en p-mode. Lyden av mange p-moder. Andre stjerner har også p-moder. Toppen av konveksjonssonen er solens overflate og her strømmer gassen opp i celler som er ca 1000 km i diameter med en fonteneliknende bevegelse. Her blir den avkjølt da fotonene eller lyspartiklene slipper unna ut i verdensrommet. Kjølingssonen er bare ca. 100 km tykk. Den avkjølte gassen er tyngre og synker tilbake inn i solen, og den varmere gassen flyter eller presses opp til overflaten. Granulasjonscellene fragmenteres etterhvert og noen fragmenter sveller opp inntil de på nytt fragmenteres. Mindre fragmenter kollapser og genererer bølger både i den ovenforliggende amosfæren og innover i solen som p moder. Granulasjonsceller observert med SVST på Kanariøynene. Gassdynamikken i solkonveksjonen er det mulig å beregne i en datamaskin ved å implementere naturens konserveringslover for masse, moment og energi på matematisk form. Her er dette representert ved F. Cattaneos og A. Malagolis datamodell fra Chicago 3D turbulent thermal convection. Solens magnetfelter genereres også av konvesjonssonen. De turbulente gassbevegelsene gjør arbeid på magnetfeltet og vedlikeholder det. Dette kalles en turbulent dynamo og denne er årsak til solens 11 års aktivitetssyklus. Solens magnetfelt strekker seg langt ut i verdensrommet som i denne filmen tatt opp på Big Bear Solar Observatory i Califoria i hydrogen alpha lys. BBSO magnetic loop. Vi ser også kromosfæren og magnetiske spicules som trær i en tett skog.
Partikklefysikk og kosmologi (Teresa, spring 2006, Romerike Astronomiforening)