Utdanningen kan deles inn i to retninger, en akademisk/forskningsrettet utdanning, og en teknologisk/ingeniørrettet utdanning. Mange vil si at denne inndelingen er kunstig, men det er en viss forskjell på hva det fokuseres på i utdanningen. Den akademiske retningen prøver å gi studentene et generelt grunnlag, og den mer teknologiske retningen fokuserer gjerne på anvendelser innenfor bestemte områder. Den akademiske retningen finnes på universitetene f.eks. i Bergen, Oslo eller Tromsø. Den teknologiske retningen finner vi på høyskolene og f.eks på NTNU i Trondheim.
For mange studenter er overgangen til jobbsøking og arbeidsliv et reelt sjokk. De oppdager ofte at den lange utdannelsen ikke samsvarer med jobbens innhold, at de kanskje er overkvalifiserte faglig sett eller at utdannelsen virker mindre relevant. Om kravet til samsvar mellom faglig innhold i jobb versus utdannelse senkes, er sjansene større får bli fornøyd i arbeidslivet. En lang utdannelse som ender i en doktorgrad er mer spesialisert, og det er mindre sjanse for å finne noe som passer i arbeidslivet. Om udtannelsen er noe kortere med mastergrad, siv. ing. eller vanlig ingeniør, er sjansene for å finne en passende jobb større.
Det er kanskje lettere å få en faglig relevant jobb i den teknologiske sektor eller i industrien der det fokuseres på anvendelse gjerne med et kort tidsperspektiv. Her er også etterspørselen etter arbeidskraft større. Langsiktig forskning der man ikke vet svaret umiddelbart er ikke så vanlig i Norge. Om man har et forskertalent å ønsker å grave seg ned i dybden på et spesielt emne, er det mindre sjans for å få en relevant jobb som svarer til interessene. Det er svært langt mellom slike stillinger i Norge. Det lønner seg derfor å imøtegå arbeidslivet med åpent sinn, og å finne en jobb som passer rimelig bra med ens interesser uten at en krever full faglig relevans. Når det gjelder en jobb som forsker innenfor fysikk og matematikk er mulighetene relativt magre i Norge. En bør defor tenke seg grundig og tidlig om i karrieren og kanskje dreie mer i anvendt retning og mot en teknologisk rettet utdannelse.
Et annet viktig poeng med utdannelsen er imidlertid at man får trening i å tenke analytisk, lokalisere problemene, og å løse disse. Dette kan anvendes i mange sammenhenger uten at jobben dreier seg om eksakt de samme faglige problemstillingene som utdannelsen omhandlet.
Et alternativt syn er at man bare lever en gang, slik at man får bruke mulighetene når de dukker opp. Noen tar en utdannelse ganske enkelt fordi de interesserer seg for faget og ønsker å lære mer. Undertegnede hadde samme ideologiske angrepsvinkel og tok en utdannelse innenfor fysikk på Universitetet i Oslo, inkludert astrofysikk. Mange som tar denne retningen har netopp denne innstillingen. Etterhvert ble det for meg heldigvis 4 års forskeropphold i Colorado der jeg kunne fortsette å jobbe med Solen, etter endt doktorgrad i Oslo. Tilbake i Norge fikk jeg en jobb på FFI (Forsvarets Forskningsinstitutt) angående radarsignaler. Deretter var jeg så heldig å få en mer faglig relevant jobb på IFE (Institutt for Energiteknikk) som forsker på væskestrømning i rør. Jeg kan bekrefte at jeg har vært heldigere enn mange av mine akademiske studiekamerater når det gjelder ønsket om en fast stilling som samsvarer med utdannelsen. -- R.S.
"Høyere" utdanning - en oversikt
Høgskolen i Gjøvik
NTNU
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Steder jeg har jobbet (i kronologisk rekkefølge):
ITA
University of Colorado
JILA
NCAR
HAO
FFI
IFE
IFE-flerfasestrømning